torsdag 21. februar 2019

Digital fortelling i klasserommet

"Språk, tekst og kommunikasjon er dynamiske størrelser, og det er store forskjeller mellom ulike generasjoner og sosiale grupper i måten vi omgås disse fenomenene på. Som norsklærer har du ansvaret for å være bevisst dette mangfoldet og for å anerkjenne at elever har ulike holdninger og synspunkter på hva som er gode, viktige og interessante tekster". (Fjørtoft: 86)
En stor del av de tekstene elevene våre omgir seg med er multimodale tekster, derfor er jeg enig i at vi som norsklærere må utvide det tradisjonelle tekstbegrepet. For å møte kravet til tekstkompetanse elevene våre møter i framtida, bør vi ta multimodale tekster på alvor. Jeg tør også påstå det motiverer.

Professor Rich Mayers multimediaprinsipper fra boka Digital studieteknikk av Marianne Hagelia handler om presentasjoner eller foredrag, men prinsippene har absolutt overføringsverdi til digital fortelling. (Hagelia: 143 - 146). De minner oss på at mennesker lærer bedre når tekst eller fortellerstemme og bilder utfyller hverandre. En vennlig, menneskelig fortellerstemme er bedre for læring enn formell stemme, og dine egne ord kommuniserer bedre enn et adoptert språk. Dette etterstreber vi å få til i digital fortelling.

Digital fortelling er ikke noe nytt, men det er relativt nytt for meg. Det er nesten litt merkelig, for det er jo så enkelt! Dessuten kan det brukes på alle trinn i alle fag.

Nedenfor sier jeg litt om hva digital fortelling er, hvordan det kan brukes og noen fordeler og ulemper med digital fortelling som verktøy i norsk og andre fag.



Kilder:

Fjørtoft, Henning. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
Hagelia, Marianne.(2017). Digital studieteknikk. Oslo: Cappelen Damm. 

søndag 10. februar 2019

Les for livet! - om læreplaner og tekstkompetanse

Da jeg gikk ut fra lærerskolen i 1997 hadde vi fått opplæring i M-87. Literacy hadde vi aldri hørt om. L-97 ble gjeldende i det vi ble uteksaminerte, og deretter kom K-06. Nå står en ny læreplan for døren, og det blir spennende å se hvor veien går.

K-06 er blitt omtalt som en literacy-reform (Bakke 2014), og med det menes at vi fikk et utvidet syn på tekstkompetanse, eller literacy, om du vil. De grunnleggende ferdighetene fikk mye oppmerksomhet, og lesing og skriving skulle nå prioriteres i alle fag.  Alle lærere ble leselærere. I tillegg ble kompetansebegrepet løftet fram, det var ikke nok å kunne lese og skrive, men du skulle kunne anvende kunnskapen din. Dette består i fagfornyelsen.

Ny læreplan i 2020

Kjerneelementene i fagfornyelsen gir en oversikt over det viktigste elevene skal lære i hvert fag, og selv om ikke den nye læreplanen skal være ferdig før i 2020, ligger disse klare. Læreplanen er vårt viktigste arbeidsdokument, og kjennskap til det som står der er helt essensielt for alle som er eller skal bli lærere. Så hvorfor ikke sette oss inn i det vi kan nå?


Tekstkompetanse på alvor? 

Jeg mener kjerneelementene i norsk i stor grad ivaretar hensynet til framtidens elevers behov for en bred tekstkompetanse. De grunnleggende ferdighetene består i bearbeidet utgave i fagfornyelsen, noe som sikrer at tekstkompetansebegrepet lever videre, i samarbeid med kjerneelementene. Men hvor er deltakelsen i samfunnet? Hvis vi skal ha som mål at vi skal utvikle oss til å «fully participate in society», som Unescos definisjon av literacy sier (Penne 2010: 28), bør det vises i kjerneelementene. 

Jeg velger å nevne tre eksempler:

Punktet Tekst i kontekst, ser for meg ut som et rent litterært punkt. Jeg er glad i litteratur, og synes alle beskrivelser av denne delen av norskfaget er viktige. Men hva med saktekster i kontekst? Mange leser bare avisoverskrifter, noe som gir oss et lite glimt av en sak, og kan i ytterste konsekvens bidra til økt polarisering av samfunnet. Selv om neste punkt tar for seg den kritiske tilnærmingen til tekst, kan det godt spesifiseres at elevene skal lese saktekster i ulike kontekster. Kan det ikke? 

Dette handler også om å lese bussruta, spilleregler, matoppskrifter og bruksanvisninga til den nye telefonen (eller se instruksjonsvideoen på YouTube, som kanskje ungdommen heller velger å gjøre). Et møte med tekst som alle elever har nytte av, for å kunne ta del i sitt eget liv. Lesing av slike tekster er motiverende for elevene, for de vet at det har stor nytteverdi. 

Under punktet Kritisk tilnærming til tekst står det: «Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har». Det er en ekstremt viktig ferdighet vi trenger for å være lesekyndige i dag. Jeg er også glad for at et av punktene som nevnes er: «De skal utøve digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre». Dette er en helt nødvendig del av den tekstkompetansen som kreves, hvor alt for mange misbruker ytringsfriheten til å spre edder og galle i det offentlige rom. Hele dette kjerneelementet viser at tekstkompetansebegrepet er tatt på alvor, etter min mening. 

Når det gjelder Skriftlig tekstskaping vil jeg påpeke noe som kan være en mangel når det gjelder tekstkompetanse. Å skrive for å reflektere, tenke, sortere, lære, forstå og ytre seg vises ikke i beskrivelsen av kjerneelementet. Hvorfor ikke? Professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge sier:   «…gjør skriving det mulig å utforske, reflektere over, kritisere, bearbeide og videreutvikle tidligere ervervede kunnskaper, innsikter og erfaringer på en systematisk måte» ( Kverndokken 1014: 63). 
Skriving som arbeidsredskap bør vises i kjerneelementet, etter min mening, og ikke bare skriving som noe kreativt. I kjerneelementet står det riktig nok at elevene skal uttrykke seg skriftlig gjennom «ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer», men blir det litt utydelig? Bør lærestrategier også nevnes her? Kommer det mer om multimodalitet? 

Tekstkompetanse er et vidt begrep, som vanskelig lar seg oppfylle gjennom fem kjerneelementer i ett fag. Sammen med de grunnleggende ferdighetene vil kjerneelementene i fagfornyelsen i stor grad oppfylle det jeg ser på som tekstkompetanse. Men, som med definisjonen, bør innholdet være dynamisk og endre seg i takt med samfunnet. 



Det bør jeg også. Jeg har over 20 år igjen i arbeidslivet, og hvem vet hva slags tekstkompetanse jeg får bruk for i framtiden? 









Kilder:

Kverndokken, Kåre (red.) (2014). 101 skrivegrep. Bergen: Fagbokforlaget
Penne, Sylvi (2010). Litteratur og film i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. 
en.unesco.org: Hentet 07.02.19: 



Les for livet! - fra runer til Snapchat


Å være lese-og skrivekyndig i dag er jammen ikke bare bare. I det mylderet av tekstuttrykk vi omgir oss med er det en kunst å skille relevant fra irrelevant og fakta fra fiksjon. Fra ord hugget i stein, er tekster vi nå omgir oss med i stadig endring. Det du leste i morges er endret om ettermiddagen, eller kanskje til og med borte. Du skal ikke bare lese en tekst, men tolke multimodale tekstuttrykk, fra alle slags avsendere til alle døgnets tider, som kanskje forsvinner etter 10 sekunder. Og ikke må du oppsøke tekstene selv heller, for de oppsøker deg.

Det er noe helt annet å ha tekstkompetanse i dag, enn hva det var da jeg var ung. Jeg var flink til å lese. Jeg leste Nancy Drew og teksten på tv da det var Derreck på fredagskvelden. Og jeg skrev dagbok, uten emojis. På skolen hadde vi Hva leste du nå? og LØKO. Det som stod i avisa var sant. Husker du det?

Godt inspirert av Unescos definisjon av literacy vil jeg si at det å være lese-og skrivekyndig i dag er å ha god tekstkompetanse. Det innebærer både avkoding og forståelse, men også evnen til å anvende det du leser og uttrykke deg skriftlig i ulike situasjoner. Du må kunne tolke ulike tekstuttrykk, bestående av både verbaltekst, visuelle og auditive uttrykk. Du må også tolke tekster og tenke kritisk. Aldri har vel det vært viktigere. Du skal anvende denne kunnskapen til å utvikle deg selv som menneske og ta del i dagliglivet ditt og i samfunnet for øvrig. Tekstkompetanse bidrar til demokrati.

Tekstkompetanse er dynamisk. Måten du leser på og det du leser, endrer seg gjennom livet og gjennom samfunnsutviklingen. Du som er lesekyndig bør også kunne følge med på denne utviklingen, og lære deg det som hele tiden trengs for å være i stand til å kommunisere i tiden.
Denne kompetansen skal elevene våre ha med seg ut av skolen og inn i livet. Resten av livet.

Hva sier læreplanen om tekstkompetanse? Og hvordan gjenspeiler kjerneelementene i norskfaget dette? Dette skal jeg undersøke i neste innlegg.

Kilde:
Penne, Sylvi (2010). Litteratur og film i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

torsdag 17. januar 2019

Hei!

Jeg er Marthe - adjunkt med tilleggsutdanning og litt til. Jeg tok almenlærerutdanning på HINT midt på nittitallet. Senere har jeg studert spansk og tatt videreutdanning i norsk. Jeg underviser i  mat og helse, spansk og norsk i år, og er kontaktlærer for en flott bukett niendeklassinger.

Når man har vært lærer i over 20 år trenger man nye impulser i jobben. I 2015 begynte jeg som lærer på ungdomstrinn, etter å ha jobbet på små- og mellomtrinn i mange år. Det betyr at jeg har erfaring fra hele grunnskolen - fra å ta i mot elever fra barnehagen, til å sende dem ut og over i videregående skole.

I 2017 studerte jeg norsk 2 (5.-10. trinn) ved NTNU gjennom kfk-ordningen, og det gav meg lyst til å lære mer. Noe av det mest spennende med det studiet var det å lære om multimodalitet, gjennom arbeid med digital fortelling. Det har jeg brukt i ulike former og fag etterpå. Jeg er også veldig glad i litteratur.

Nå er jeg tilbake på skolebenken igjen, og jeg håper at dette studiet vil hjelpe meg til å være i forkant når nye læreplaner skal innføres. Jeg ønsker å utvikle min egen lærerpraksis, slik at elevene opplever norskfaget som mer relevant. Jeg er spent på å prøve meg ute i den digitale verden, og kjenner litt på stress ved å skulle blogge. Men, jeg gleder meg til å få nettopp nye perspektiver på norskdidaktikk

Dere inspirerer meg!

Jeg blir inspirert av dere, men lurer samtidig på hvordan tiden skal strekke til. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og lese og prøv...