Da jeg gikk ut fra lærerskolen i 1997 hadde vi fått opplæring i M-87. Literacy hadde vi aldri hørt om. L-97 ble gjeldende i det vi ble uteksaminerte, og deretter kom K-06. Nå står en ny læreplan for døren, og det blir spennende å se hvor veien går.
K-06 er blitt omtalt som en literacy-reform (Bakke 2014), og med det menes at vi fikk et utvidet syn på tekstkompetanse, eller literacy, om du vil. De grunnleggende ferdighetene fikk mye oppmerksomhet, og lesing og skriving skulle nå prioriteres i alle fag. Alle lærere ble leselærere. I tillegg ble kompetansebegrepet løftet fram, det var ikke nok å kunne lese og skrive, men du skulle kunne anvende kunnskapen din. Dette består i fagfornyelsen.
Ny læreplan i 2020
Kjerneelementene i fagfornyelsen gir en oversikt over det viktigste elevene skal lære i hvert fag, og selv om ikke den nye læreplanen skal være ferdig før i 2020, ligger disse klare. Læreplanen er vårt viktigste arbeidsdokument, og kjennskap til det som står der er helt essensielt for alle som er eller skal bli lærere. Så hvorfor ikke sette oss inn i det vi kan nå?
 |
|
Tekstkompetanse på alvor?
Jeg mener kjerneelementene i norsk i stor grad ivaretar hensynet til framtidens elevers behov for en bred tekstkompetanse. De grunnleggende ferdighetene består i bearbeidet utgave i fagfornyelsen, noe som sikrer at tekstkompetansebegrepet lever videre, i samarbeid med kjerneelementene. Men hvor er deltakelsen i samfunnet? Hvis vi skal ha som mål at vi skal utvikle oss til å «fully participate in society», som Unescos definisjon av literacy sier (Penne 2010: 28), bør det vises i kjerneelementene.
Jeg velger å nevne tre eksempler:
Punktet Tekst i kontekst, ser for meg ut som et rent litterært punkt. Jeg er glad i litteratur, og synes alle beskrivelser av denne delen av norskfaget er viktige. Men hva med saktekster i kontekst? Mange leser bare avisoverskrifter, noe som gir oss et lite glimt av en sak, og kan i ytterste konsekvens bidra til økt polarisering av samfunnet. Selv om neste punkt tar for seg den kritiske tilnærmingen til tekst, kan det godt spesifiseres at elevene skal lese saktekster i ulike kontekster. Kan det ikke?
Dette handler også om å lese bussruta, spilleregler, matoppskrifter og bruksanvisninga til den nye telefonen (eller se instruksjonsvideoen på YouTube, som kanskje ungdommen heller velger å gjøre). Et møte med tekst som alle elever har nytte av, for å kunne ta del i sitt eget liv. Lesing av slike tekster er motiverende for elevene, for de vet at det har stor nytteverdi.
Under punktet Kritisk tilnærming til tekst står det: «Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har». Det er en ekstremt viktig ferdighet vi trenger for å være lesekyndige i dag. Jeg er også glad for at et av punktene som nevnes er: «De skal utøve digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre». Dette er en helt nødvendig del av den tekstkompetansen som kreves, hvor alt for mange misbruker ytringsfriheten til å spre edder og galle i det offentlige rom. Hele dette kjerneelementet viser at tekstkompetansebegrepet er tatt på alvor, etter min mening.
Når det gjelder Skriftlig tekstskaping vil jeg påpeke noe som kan være en mangel når det gjelder tekstkompetanse. Å skrive for å reflektere, tenke, sortere, lære, forstå og ytre seg vises ikke i beskrivelsen av kjerneelementet. Hvorfor ikke? Professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge sier: «…gjør skriving det mulig å utforske, reflektere over, kritisere, bearbeide og videreutvikle tidligere ervervede kunnskaper, innsikter og erfaringer på en systematisk måte» ( Kverndokken 1014: 63).
Skriving som arbeidsredskap bør vises i kjerneelementet, etter min mening, og ikke bare skriving som noe kreativt. I kjerneelementet står det riktig nok at elevene skal uttrykke seg skriftlig gjennom «ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer», men blir det litt utydelig? Bør lærestrategier også nevnes her? Kommer det mer om multimodalitet?
Tekstkompetanse er et vidt begrep, som vanskelig lar seg oppfylle gjennom fem kjerneelementer i ett fag. Sammen med de grunnleggende ferdighetene vil kjerneelementene i fagfornyelsen i stor grad oppfylle det
jeg ser på som tekstkompetanse. Men, som med definisjonen, bør innholdet være dynamisk og endre seg i takt med samfunnet.
Det bør jeg også. Jeg har over 20 år igjen i arbeidslivet, og hvem vet hva slags tekstkompetanse jeg får bruk for i framtiden?
Kilder:
Kverndokken, Kåre (red.) (2014). 101 skrivegrep. Bergen: Fagbokforlaget
Penne, Sylvi (2010). Litteratur og film i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.
en.unesco.org: Hentet 07.02.19:
